Hevd, veirett / vegrett og bruksrett

Hevd, veirett, bruksrett og annen rett.

Ved hevd kan man få rett til å bruke eiendom som er en annens. For eksempel kan man hevde veirett over en annens eiendom eller rett til båtplass. En kan også hevde eiendomsrett. Reglene om hevd finner du i lov om hevd.

Det er vilkår for hevd. Det første er bruk over lang tid. Bakgrunnen for bruken er ofte at man har hatt rett til det, for eksempel gjennom en muntlig avtale. Hevdsreglene vil da sikre at man kan fortsette å benytte sin rett, selv om avtalen bare var muntlig.

Hevd av eiendomsrett

Den som har hatt en ting som sin egen i 20 år, hevder eiendomsrett. Du må ha opptrådt som eier i 20 år. Hevdstiden må være sammenhengende. En vanlig sak er eiendomsretten til en parsell av naboens eiendom som kan være gjenstand for hevd. Hevd kan startes av foreldre og fortsettes av barna hvis de overtar det som er gjenstand for hevd ved arv.

Hevd av bruksrett

Bruksrett er en rett til å bruke en annens ting eller eiendom. Dette kan være veirett, rett til å vedhugst, båtrett, etc. Bruksrett kan også hevdes. Det som da er gjenstand for hevd, er bruksretten - ikke eiendomsretten.

Hevdstiden er 20 år for bruksrett over fast eiendom. Gjelder hevden bruksrett over annen manns eiendom som ikke viser seg av en fast tilstelling, er hevdstiden 50 år. En fast tilstelling kan for eksempel være en synlig vei, en påle som viser at en båtplass blir benyttet eller et gjerde som viser at en teig brukes til beiteområde. Grunnen til denne lange hevdstiden er at eieren ikke får noe synlig varsel om bruken hvis den ikke vises ved en fast innretning.

Bruksrett ved avtale

Bruksrett kan også avtales. Dette er det normale i dag. Avtalen om bruksretten må da tolkes for å finne ut hva partene har ment og mener med bruksretten. Ofte er en slik bruksrett tinglyst. Det samme gjelder veirett.

Du må være i god tro for å hevde rett

God tro innebærer at man tror at bruken man gjør er rett. Tar man seg til rette mot bedre vitende, er det ingen hevd. Den som vet at han ikke eier tingen eller vet at han ikke har rett til å bruke den, hevder ikke rett.

Har du vært uaktsom, kan ikke hevde. Har du unnlatt å undersøke nærmere om hvem som eier parsellen du har benyttet i en situasjon hvor du burde gjort det, oppstår det ikke hevd.

Det samme er tilfelle der man burde ha foretatt nærmere undersøkelser om rettsgrunnlaget for å bruke en annens eiendom.

God tro må foreligge i hele hevdstiden. Hevder flere i sammenheng (for eksempel foreldre og barn), må de alle være i god tro.

Eieren kan stanse hevd ved å gå til domstolene med søksmål mot hevderen.

Hevdsloven inneholder også regler om mothevd og frihevd. Er en ting brukt i strid med en særlig rett, faller denne retten bort ved mothevd. Et eksempel kan være en bruk som har utelukket en annens bruksrett. Denne siste bruksretten kan da være bortfalt ved mothevd. Bruksrettigheter som ikke blir benyttet, kan også falle bort ved frihevd.

Kontakt oss i Bolig-Advokat.no med spørsmål om dette. Still spørsmål, få svar.